Matte-løft eller Lærerløft?

Hva er det som spiller størst rolle når en skole som Bjøråsen ungdomsskole på Romsås forbedrer gjennomsnittskarakteren i matte fra 2,6 i 2009 til 3,3?

Erna Solberg besøker Bjøråsen skole på Romsås

Først må jeg avsløre: Jeg er ikke utdannet lærer. Jeg er en helt vanlig oppsternasig kvinne med mye ulike utdanninger og kurs, og har meninger om hva som spiller en rolle. Hvorfor det?

Fordi jeg har fått det til uten å ha lærerutdanning. Jeg har jobbet som lærer, både ett semester på Oslo Ingeniørhøgskole etter at jeg selv var ferdig der i 1993, og så et år på Groruddalen skole i 1999-2000. Og dette vil nok være både tildels upopulært og overraskende: Jeg har hatt veldig gode resultater. Det vil si: Jeg har fått andre til å lære såpass greit at de har fått veldig gode karakterer. Det kan hende det viser seg at mine andre kvalifikasjoner betyr mer for resultatene enn om jeg har gått den normerte pedagogiske utdannelsen?

I 2002-2003 jobbet jeg som frivillig leksehjelper på Groruddalen Røde Kors Ressurssenter. I et frivillig-møte ledet av daværende senterleder Vidar Remfeldt, etterlyste han ideer fra oss til andre aktiviteter vi kunne ha på senteret. Jeg hadde en ferdig idé til en matteklubb i skuffen hjemme, som jeg enda ikke hadde fått implementert. Denne foreslo jeg at vi blåste liv i. Som sagt så gjort.

Vi kontaktet 10. klassene i bydelen og holdt auditions for å være med i matteklubben ABELgøyer. Kriteriene var at de var innstilt på å dele av sine spørsmål og kunnskap, og på å dedikere seg til fullt oppmøte, to timer en gang i uka, de 3 månedene vi holdt på. Målet var enkelt: alle deltakerne skulle forbedre sin mattekarakter med en karakter til eksamen. Fra før hadde de standpunktkarakterer fra 2 til 4. Vi klarte dette fint. Hva var ingrediensene mine?

1) Omprogrammere barnas egne forventninger til seg selv. Jeg forklarte dem at jeg mener alle kan få 6 i matte i 10. klasse. (Ja, jeg vet at jeg banner i kjerka) Pensumet er såre enkelt, og nesten bare repetisjon fra de to siste årene. Så kommer det an på hvor mye lekser man gidder å gjøre, og hvor organisert læreren framstiller faget.
2) Rydde opp i alt kaoset de hadde i hodene sine. Slik som å sikre at de kan forskjellen på algebra og likninger. 
3) Fullt fokus på de 20% viktigste tingene man må kunne til eksamen, og som utgjør 80% av karakteren
4) Lek og moro, tull og tøys, latter og "teater". Knytte følelsesmessige opplevelser til læring. Det blir morsommere, og forskning viser at ting huskes bedre.
5) ALLE har noe å bidra med. Det "dumme" spørsmålet fra han som har 2 er en fantastisk mulighet til å se grunnleggende ting fra flere vinkler. (Og de som har 4 har ikke nødvendigvis forstått det helt de heller, de har kanskje pugget metoden) Sørge for at de som har 4 også tør å stille "dumme" spørsmål. De som stiller de "dumme" spørsmålene blir ganske snart de som forstår mest. INGEN spørsmål er dumme! Tvert imot peker det på noe essensielt som man som lærer har manglet fokus på. Det største hinderet for god klasseromslæring er etter min mening at det ikke er trygt å stille "dumme" spørsmål.

"Bjøråsen har en flott historie, det forteller meg at systematisk arbeid nytter"

Link til hele artikkelen i Akers Avis Groruddalen

I 2004 var jeg lokalpolitiker i Grorud bydel, med fokus på områdene skole og barnehagepolitikk. En dag ringte en foresatt med barn i Bjøråsen skole og sa: Hva syns du jeg skal gjøre. Mitt barn har gått ned to karakterer i matte fra 5 til 3, fra  8. klasse til 9. klasse. Jeg spurte hva læreren svarte om hun stilte ham det samme spørsmålet. Læreren hadde svart: "Men 3 er jo bra?" Det eneste rådet jeg ga denne forelderen var å enten jobbe med undervisning hjemme, eller å bytte klasse/skole.

For hva er det som foregår i hodet på en lærer som syns at det å gå fra en 5 til en 3 er "bra"? Hva er det man kan når man får karakteren 3? Da kan man ikke mye. Alt er kaos, man har kanskje hatt litt flaks. Der og da så jeg for meg alle disse lærerne som kom inn på lærerhøyskolen etter at opptaket åpnet for alle. Der går det lærere som selv fikk 3 i matte, som syns livet fungerer helt fint, dermed syns de sikkert en 3'er i matte er helt greit. Men det er det neimen ikke - iallfall er det ikke greit å være mattelærer og syns det er greit at en elev går ned fra 5 til 3 i matte. 

Så dette ville jeg si: Jeg kjenner ikke Bjøråsen skole i dag, men det er prisverdig at Bjøråsen skole ser ut til å ha tatt mange viktige grep. Så har jeg mine egne tanker om hva som er viktig. Hva skjer når Teach First-lærerne kommer inn? Det ville jeg gjerne hatt forskning på :-) Jeg tror at lærere som selv har måttet organisere og forenkle komplisert fagstoff i flere år forstår hvordan man skal gjøre det oversiktlig og morsomt for elever. Og det kommer et annet moment inn: Evnerike barn. (Dette skal jeg skrive mer om siden) Jeg har selv opplevd at de elevene i 10. klasse som var stemplet som "atferdsmessig utfordrende" var de som svarte uten å nøle på matte- og naturfagspørsmål som lå litt utenfor boka. Jeg har en teori om at mange av disse er spesielt evnerike, og kjeder seg dønn ihjel pga for lite stimulans. Er du en evnerik lærer, så vil du forstå hva som foregår. Du vil se gnisten av noe genialt i det litt frekke og utfordrende svaret på en utenompensumlig spørsmål.

Få opp lærerlønningene, la lærerfagmiljøet selv styre skolen, sett opp kravene til læreres faglige kompetanse, så tror jeg at vi får en helt annen elevmasse enn vi har i dag.